- Vi ønsker å bruke prisen til å gjøre Samfunnet enda mer synlig i Bergen, sier Sandvik. Hun mener prisen også er en viktig anerkjennelse av hele studentkulturen i byen.

Rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen delte ut prisen.

- Jeg er glad og stolt over at studentene her i Bergen har bygd opp Vestlandets største uavhengige forum for samfunns- og kulturdebatt. Programmet blir bare større og mer imponerende for hvert år, sier Grønmo.

Også Hilde Sandvik, debattredaktør i Bergens Tidende gratulerer med tildelingen. Hun skriver om Studentersamfunnet i dagens avis.

Som debattredaktør i Bergens Tidende kjenner eg på kroppen kva Studentersamfunnet tyder for eit levande debattmiljø i Bergen. Det går mest ikkje ei veke utan at det dett inn innlegg og kronikkar – frå medlemmene sjølve, eller frå føredragshaldarar og innleiarar dei har greidd å få til byen. Talelista er lang og imponerande.

For Bergens Tidende har Studentersamfunnet også blitt ein naturleg samarbeidspartnar. Eit samarbeid vi ser fram til å utvikle vidare.

Juryen legger i tildelingen vekt på at Studentersamfunnet både formidler forskning ut til samfunnet og samarbeider tett med media, nærings- og kulturliv i Bergen.

- Årets prisvinner er eldre enn Universitetet i Bergen og er byens aller mest vitale og spreke 78-åring. Gjennom årtier har prisvinneren stått for friske meningsutvekslinger og til tider svært høy temperatur, til glede, forargelse og ettertanke, sa universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken da hun kunngjorde vinneren på Christiekonferansen.

-

Foto: uib.no

EØS-avtalen har nå blitt vurdert etter å ha bestått i 20 år. Finnes det i dag noe reelt alternativ til EØS? Innebærer EØS-avtalen som kritikerne sier et demokratisk problem? Hvordan bør avtalene med EU utvikle seg?

Hva er veien videre for Norges forhold til Europa? Hvordan påvirker krisen i Europa handlingsrommet for Norge i årene som kommer? Ser vi et Europa der sosiale og økonomiske forskjeller øker og setter europeisk demokrati under press?

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/lyd_bilde/nett-tv-2/refleksmote.html?id=679356

Nyhetsbrev

For å få informasjon om kommende ukes arrangementer og annen viktig info er det mulig å registere seg for nyhetsbrev ved å sende mail til samfunnet.nyhetsbrev@gmail.com.

Studentersamfunnet i Bergen på Facebook

Dette er den offisielle siden vår. Her vil vi opprette arrangement, og gi informasjon om våre debatter, samtaler og foredrag. Vi kan ikke lenger invitere direkte, så man må holde seg oppdatert ved å sjekke ut siden jevnlig. Klikk her for å gå til siden.

Studentersamfunnet i Bergen – Nyhetsside på Facebook

På denne nyopprettede siden vil vi ikke reklamere for våre kommende arrangementer, men publisere nyheter, bilder, linker til podcast og presseoppslag. En mulighet til å holde seg oppdatert på Studentersamfunnet selv om man ikke har anledning til å være publikum. Klikk her for å gå til siden.

Studentersamfunnet på Twitter

Studentersamfunnets twitterkonto brukes hovedsaklig til livetwitring fra våre møter. Få med deg de beste poengene, eller delta i debatten selv via møtets hashtag. Også oppdateringer om våre arrangementer og nyheter. Følg @samfunnet på twitter.

Studentersamfunnet i Bergens gruppe på Facebook

Vi vil sende ut ukentlige meldinger med informasjon om kommende arrangementer og andre interessante oppdateringer til alle som er medlem av gruppen på Facebook. Klikk her for å gå til gruppen.

Studentersamfunnets nettside

På hjemmsiden finner du oversikt over alle våre møter, linker til bilder og informasjon om hva Studentersamfunnet er. Oppdateres jevnlig. Sjekk ut Samfunnet.sib.no

- Studenter sitter med mye kunnskap, og har åpenbart noe å bidra med. Der kan Studentmeninger være en utmerket arena, og også vi i Minerva forsøker å trekke frem interessante stemmer fra studentmiljøene.

Hans tips til skribenter var å aktualisere tekstene, og være litt friskere i språket.

- Mange tekster mangler noe som gjør den aktuelle her og nå. Selv om man tar opp et tema som er større enn enkeltsaker er koblingen til det dagsaktuelle enormt viktig. Det er også lov å være litt frekk og provoserende, og man trenger ikke være objektiv og trekke inn alle elementer for å balansere fremstillingen.

Studentmeninger ble opprettet i november, og er fremdeles i startfasen. Maria Dyrhol Sandvik, leder av Studentersamfunnet i Bergen, skrev det første innlegget og deltok på relanseringen. Hun påpeker at studenter er lite synlige i mediebildet.

- Rekordmange tar høyere utdanning, og med så mange kunnskapsrike studenter skulle man tro avisene flommet over av engasjerte debattinnlegg og kronikker der studentene ønsket å formidle sine kunnskaper og meninger. Slik er det dessverre ikke. Kanskje er mediene for dårlig til å slippe unge til. Kanskje er vi studenter for dårlige til å benytte de mulighetene som finnes.

Studentmeninger har allerede over 750 følgere på twitter, og vokser også på Facebook der siden har over 200 tilhengere. Maria Sandvik tror på at enda flere vil oppdage bloggen etterhvert, og at flere vil bidra med innlegg.

- Som studenter må vi løfte blikket, og vise at vi vil vi noe og mener noe om samfunnet der ute. Studielivet handler ikke bare om å tilegne seg kunnskap, det er minst like viktig å bruke kunnskapen man har.

Det er styret i Studentersamfunnet i Bergen som står for driften av bloggen, men debattansvarlig Daniel Nygård påpeker at også studenter fra andre byer kan skrive innleg.

- Vi har til nå hatt skribenter fra både Trondheim, Oslo og Ås – i tillegg til studenter fra Bergen. Men jeg håper selvsagt at enda flere benytter seg av muligheten. På Studentmeninger får man mulighet til å nå ut til mange mennesker, samtidig som det er lav terskel for å skrive til oss.

Hjemmesiden til Studentmeninger er studentmeninger.no, og siden er også representert på Facebook og Twitter.

Bli med nå og vær med å gjøre Norges beste studentersamfunn enda bedre!

“Studentersamfunnet i Bergen har til formål å samle studerende og andre akademikere til foredrag, fritt ordskifte og andre tiltak som kan fremme samhold, åndsdannelse og interesse for allmennkulturelle og politiske spørsmål”
- Studentersamfunnets formålsparagraf

Som aktiv i Studentersamfunnet blir du intern på Kvarteret og får de interngoder som det innebærer, som internpriser, gjestelisteplasser og gratis inngang på Helhus. Samtidig får du god opplæring, tilbud om kurs i debattledelse, intervjuteknikk, sosiale medier og PR, og hundre nye venner som alle har skjønt verdien av å engasjere seg utenfor studiene.

Kan du photoshop eller indesign kan Samfunnet tilby deg gode muligheter til å få utfolde deg. Vi gir god opplæring, og er du glad i å skrive og ikke redd for Facebook trenger vi deg også på laget.  Er du lysten på en utfordring og byens beste studentmiljø, send oss en epost med litt om deg selv: post@samfunnet.uib.no

Carl I. Hagen nektet å snakke om den nåværende ledelsen av Fremskrittspartiet. Men han hadde en klar oppfordring: Vi må bli tydeligere på å formidle våre løsninger, og bry oss mindre om de andre partiene.

Hagen evner fremdeles å engasjere publikum, og var i sitt ess da han fikk angripe den voksende offentlige sektoren.

- Vi har en altfor stor stat med for mange byråkrater, og den er i tillegg voksende. FrP er tuftet på lavere skatter og mer makt til enkeltmennesket.

Uenige om FrPs fremtid

Den tidligere partiformannen nektet også å plassere FrP på høyresiden av norsk politikk.

- Fremskrittspartiet hører til i sentrum. Vi forener det beste av liberalismen med sunn fornuft og en tilpasning til norske forhold.

På det punktet reagerte leder av Fremskrittspartiets ungdom, Ove Vanebo. Han ønsker seg et tydeligere liberalistisk parti, med mer fokus på ideologi.

- Vi vil vinne velgere ved å legge oss mer inn mot sentrum. Men politikk handler også om å vinne gjennom med den politikken man står for, og gå foran for å få aksept i viktige saker.

Vanebo var tydelig på at hans visjon for FrP skiller seg fra det partiet Hagen ledet.

- Vi er langt mer liberale i viktige verdispørsmål, som i narkotikapolitikken, i spørsmålet om homofilt ekteskap og i innvandringspolitikken.

Tydeligst skilte Hagen og Vanebo lag i synet på private skoler. Vanebo ønsker seg flere private skoler, uansett om de er kristne eller muslimske. Carl I Hagen mener det er en dårlig ide, og viste til integreringshensyn og utfordringene med å integrere barn fra ikke-vestlige kulturer.

- Her må vi sette integreringshensyn foran den liberalistiske læreboken.

Aarebrot roste Hagen

Statsviter Frank Aarebrot deltok også i debatten, og var kritisk til om FrP noen gang vil nå samme oppslutning under Siv Jensen som da Hagen var partileder. Han fremhevet Hagen som en dyktig retoriker, med evne til å vinne folk med logiske og fornuftige argumenter.

- Siv Jensen spiller for mye på offerrollen. Carl I. Hagen har aldri blitt sjokkert, men han blir forbannet. Velgerne går lei Jensen som hele tiden er sjokkert.

Statsviteren mener også at Jensen er for ideologisk, og hevder Fremskrittspartiets vekst i stor grad skyldes at de har mobilisert de som ellers ikke ville stemme.

- Når de andre de andre partiene driver med toskeskap i distriktene, der de plager folk med rigid tolkning for eksempel i strandsoneloven, tjener FrP velgere.

-

Før debatten spurte Studentersamfunnet på Facebook om hvilken retning FrP burde ta videre.  Svarene fordelte seg slik:

Bli mer populistiske: 2 stemmer

Bli mer liberalistiske: 68 stemmer

Beholde en kombinasjon: 4 stemmer

Vil ikke stemme FrP uansett: 73 stemmer

- Det er viktigere å fokusere på å hjelpe rusmisbrukerne enn å stoppe tilførselen av stoff. Jeg håper ingen i Norge lenger tror på nullvisjonen, sa BT-redaktøren.

Foran et stappfult lokale på Det Akademiske Kvarter diskuterte han narkotikaproblemne i Bergen sammen med sosialbyråd Lisbeth Iversen fra KrF, Arbeiderpartiets Marte Mjøs Persen og tidligere Megafon-redaktør Thomas Anthun-Nielsen.

Også Anthun-Nielsen mente vi må gå bort fra den etiske tilnærmingen til rusproblemet.

- Vi må begynne med traumene og problemene folk har, før man tar tak i rusbiten. Vi er så opptatt av å få bort rusen. Men rusmiddelet er ikke problemet, men problemløseren for dem det gjelder. Vi må løse problemene som gjør at folk velger rus som problemløser, sa Anthun Nilsen.

Verdighet til de narkomane

Den nye lederen for Straxhuset, Marta Bjørke, påpekte viktigheten av å gi narkomane verdighet og mente at narkomane må behandles som en pasientgruppe, ikke kriminelle.

- Skal vi gjøre noe med verdighet, må vi bort fra debatter preget av moral, og gjennomføre det som fagfeltet har funnet frem til og som er forskningsbasert, sa Bjørke.

Sosialbyråd Iversen trakk frem etableringen av syv LAR-kontorer, «Tidlig ute»-prosjektet for ungdom og bygging av flere hundre nye sosialboliger som eksempler på at kommunen tar problemet på alvor. Men hun sa seg enig i at man må gå inn i rusproblematikken på en helt annen måte enn i dag.

-  Det er for sent for dem som er borte. Dette angår alle i hele Norge, og det er helt uverdig hvis vi ikke klarer å snu det, sa Iversen.

Kontroversielt med sprøyterom

Iversen uttalte likevel at hun er prinsipielt motstander av sprøyterom. Det fikk Venstres Erlend Horn, som tok ordet fra salen, til å reagere.

- Jeg tror ikke sprøyterom er løsningen på alt, men jeg vil påstå at vi ikke kan få noen løsning uten sprøyterom, uttalte han, og mottok applaus fra publikum. Horn roste likevel byråden for sitt engasjement for de narkomane.

Marte Mjøs Persen kritiserte byrådet for å ikke satse nok på å løse rusproblemene i Bergen.

- Det er et spørsmål om penger, og Ap finner plass til det i sitt alternative budsjett. Behandlingplasser og boliger må på plass før vi kan sprenge miljøet i Nygårdsparken, og det må satses på forebyggende tiltak, som ungdomsklubber i alle bydeler.

Ny nullvisjon

BT-redaktør Steiro hadde i en kommentar før debatten skrevet at han ikke lenger trodde politikerne hadde vilje som skulle til for å løse narkotikaproblemene i Bergen. Han ble ikke overbevist i løpet av debatten, men kom med en klar oppfordring.

- Jeg ønsker politikere som setter et djervt mål for ruspolitikken – og går ut med det. Nullvisjonen for narkotika stammer fra 70-tallet. Den nye nullvisjonen bør være null overdoser et av de nærmeste årene.

-

Hør podcast av debatten produsert av Studentradioen i Bergen her. Flere bilder fra “BT-debatten: Heroinbyen Bergen” på flickr.com.

Arild Brock, Sosiolog og redaktør av maskulinist.no
Rune Gjeldnes, Eventyrer, polfarer og marinejeger
Martin Grüner Larsen,Redaktør i Klassekampen
Lina Tordsson, Rådgiver i Ressurssenter for menn

@Samfunnet
“Vanskelig å si at mannen er i krise. Men noen menn sliter. Vi ser det ikke som et likestillingsproblem når det gjelder menn.” – Tordsson

@Samfunnet
“Mannen fremstilles kanskje ikke som dum, men hvertfall som enkel”- Arild Broch, maskulinist.no

@lillefeminist
“Mannskamp handler ikke om kjønn, men om klasse”. – @martingruner

@kjetilkjaer
“Likestillingen hadde aldri kommet så langt hvis det bare hadde vært kvinnene som kjempet,” sier @linatordsson. Menn er viktige.

@Samfunnet
“Det hjelper ikke mennene på bunnen å fortelle at det er kvinnene som statistisk sett sliter med likestilling.” -Tordsson

@Samfunnet
Rune Gjeldnes forteller han er fra en god gammel homofob bondefamilie. Men han har opplevd mer, og nå er slikt helt greit.

@Rasmussinho
Marinejeger og polfarer Rune Gjeldnes: “Jeg har gjort mye “machoting”, men hater ViMenn!”

@Samfunnet
“Klimakampen har blitt feminisert.” mener Arild Brock. “Hæ?” sier Lina Tordsson.

@lillefeminist
Arild Brock sier at klimaproblematikken blir behandlet “feminint”, med feminin som et selvsagt synonym til defensiv.

@Samfunnet
“Menn som uttøver vold mot partner er ofte de samme som sloss på Fotballpuben. Men sosialt problem, ikke kun kjønn” Tordsson

@Samfunnet
Favorittfakta om likestilling i kortversjon fra @martingruner: “Kvinner er undertrykt”.

@Samfunnet
“Vi tror kvinnelig seksualitet er mystisk og magisk, mens mannlig er enkel og undertrykkende. Det er et problem.” -Tordsson

@Olvew
“Hvis menn fucker opp er de tapere; kvinner som fucker opp er ofre. La kvinner også ha ansvar for egne handlinger.”

@Samfunnet
“Vi kan få til likeverd, men vi kan ikke bli helt like.” – Rune Gjeldnes

@Samfunnet
Broch endrer holdning fra åpningsinnlegget. “Det går ikke så bra. De tradisjonelle maskuline verdiene er nærmest utryddet.”

@kjetilkjaer
“Det har vært gjort en stor innsats for å få kvinner inn i mannsdominerte yrker, men ikke motsatt,” sier @linatordsson. Poeng.

@Samfunnet
“Jeg sitter i bukse. Men det ville sett tåpelig ut hvis mennene her satt i skjørt. Jenter har større rom.” -Lina Tordsson

@kjetilkjaer
“Det er ikke noe problem for mitt mannsideal at jeg av og til må skifte en bleie,” sier @martingruner

@Krigaard
Foreslår fleksibilitet rundt kjønnsrollene istedet for tilgjort likestilling, dameting og manneting. La oss være mennesker?

@Rasmussinho
Marinejeger-Rune: “la menn være menn” og setter med det strek for #mannsdebatt !

Studentersamfunnet twitrer fra alle arrangementer. Du kan delta og følge diskusjonen via møtets hashtag, som  blir annonsert på hjemmesiden og på vår arrangementsgruppe. Studentersamfunnet i Bergen på Twitter: @Samfunnet.

- Da jeg gikk på mitt første møte i 1966, lignet Samfunnet veldig på det i dag. Det var en talerstol for hele byen. Forskjellen er at de har flere aktiviteter og langt flere studenter i dag, sier  Aarebrot til Bergens Tidende.

Rekordmange deltok på åpningsmøtet i Grieghallen der Hans-Wilhelm Steinfeld fortalte om Putins Russland. Nærmere 800 var innenfor dørene, og det gode besøkstallet har holdt seg også på de ordinære møtene. Daniel Nygård er debattansvarlig, og forteller om fulle hus på samtlige av torsdagsdebattene.

- Vi har opplevd en enorm interesse. Stadig flere finner veien til Kvarteret, både studenter og andre bergensere. Vi merker også et økt engasjement blant publikum for å gå på talerstolen og stille panelet til veggs. Det gjelder for alle komiteene våre.

Nygård tror nøkkelen er en kombinasjon av interessante møter og et godt promoteringsarbeid.

- Jeg mener vi har et knallsterkt program, og at vi har hevet oss opp et hakk fra i høst. Vi trekker også bedre navn til panelet. Samtidig har vi satset veldig hardt på promotering, og det ser vi gi resultater.

Den mest populære var debatten om islamkritikk, der Arne Tumyr fra Stopp Islamiseringen av Norge deltok i panelet. Dørene måtte stenges et kvarter før møtet startet. Da var det allerede smekkfult i lokalet. Også NRK var tilstede og sendte et direkteinnslag.

Journalist i Klassekampen Mimir Kristjanson var en av Tumyrs motdebattanter, og lot seg også imponere av Samfunnet.

- De som etter hvert skal bygge Bergens litteraturhus har en formidabel utfordring foran seg dersom de skal konkurrere med Samfunnet. Mer imponerende enn volumet er likevel stemningen. Det er noe Greenwich Village-aktig over kreativiteten og gløden i det som må være Norges intellektuelt mest vitale studentmiljø, skrev Kristjanson i Klassekampen.

Mens gjennomsnittlig publikumsstall var på 60 betalende i høst, har det tilsvarende tallet for vårens ordinære møter vært 89. Det er en økning på 50 %. I tillegg kommer interne på Samfunnet og Kvarteret, slik at det reelle besøkstallet er på godt over 100.

Nygård ser ingen grunn til at ikke de gode tallene skal fortsette.

- Vi har mange gode møter utover våren. Blant annet får vi besøk av Carl I. Hagen, vi skal diskutere det norske straffesytemet i forbindelse med rettsaken mot Behring Breivik og vi avslutter det hele med debatt mellom Trine Skei Grande, Audun Lysbakken og Kristin Clemet i april.

Fra 1968 opplevde studentmiljøet generelt, og studentersamfunnene spesielt en radikalisering vi ikke har sett maken til siden. I løpet av hele syttitallet var Studentersamfunnet i Bergen underlagt Rød Fronts fane. På sitt verste var dette tiden da Studentersamfunnet tapte sin stilling som byens arena for fritt ordskifte og ble et politisk verktøy for ytterste venstre. På sitt beste var denne tiden preget av et stort studentengasjement for de store samfunnsspørsmålene, enten man var radikal, liberal eller konservativ. Det var en tid med store kamper.

Man ropte høyere – parolene var flere og slagordene var hardere enn i dag.

Hva så med vår tid? På ny ser vi at protestene brer seg i Europa. Her på toppen av oljeberget har vi mindre å protestere mot. Men vi opplever at interessen for samfunnsspørsmål er økende. Vi vil la datidens problemstillinger møte nåtidens. Upopkomiteen skal diskutere marxisme og miljøbevegelsens historie, kulturkomiteen tar opp porno og den nye husmorrollen til debatt og debattkomiteen setter fokus på kapitalismens krise og mannsrollen. Sist men ikke minst blir det helhusmøte med Norges morsomste raddis, Knut Nærum!

Vi ønsker å belyse hva historien kan lære oss om vår egen tid. For det er vår egen tid som teller. Det er her og nå som er viktig. Velkommen til protestdager!